En rar ting jeg har oppdaget med det motsatte kjønn, er deres evne til å lete etter ting. Den er mildt sagt elendig! Om det de leter etter ikke popper opp umiddelbart foran dem, som ånden i lampen, da er det borte. Åpner de kjøleskapdøren og skal se etter leverposteien og ikke ser den i det døren er åpen, da er man tom for leverpostei! Ikke snakk om at det er mulig å flytte juicepakken litt til høyre, og vips! der står leverposteien.
Min makker har brukt halve morgenen på å lete etter en innloggingsdings til nettbanken. Hørte det rumlet og romsterte ved skrivebordet hans i lang tid, før han kom ned og spurte om jeg hadde sett den. Nei, det hadde jeg ikke, men jeg trodde kanskje poden hadde vært borti den en dag. Med min logikk ville det si det samme som å kikke litt andre steder enn skuffene og oppå selve skrivebordet. Etter frokost ble det nok en leterunde med mer romstering i skuffer og under tastatur. Ingen innloggingsdings! Dermed ble det en tur ut på far og sønn og jeg tuslet opp for å legge på plass noe tøy. «Hmmm, kanskje jeg skal kikke litt etter den dingsen?» tenkte jeg. Det første jeg gjorde var å bøye meg litt ned og kikke under skrivebordet. Hva så jeg, som åpenbarte seg rett foran øynene mine? Ikke så vanskelig å tenke seg, vel? For det var denne innloggingsdingsen. Altså, mens han satt og romsterte og lette overalt, lå den ca. 10 cm fra føttene hans. Vanskeligere var det ikke…
Eller i sommer da han skulle finne holderen til GPS’en i bilen min. Ja, for den var sist brukt i min bil, men nå var den borte. «Har du sett i hanskerommet?» spurte jeg. Svaret var positivt, han hadde lett gjennom hele hanskerommet! «Hmmm, merkelig,» tenkte jeg, «for det var nå der jeg så den sist…» Inn i bilen, opp med hanskerommet, løfte opp et papir – og voilà! Der lå holderen til GPS’en!!!
Så min tanke er: hvordan i all verden er det mannfolk leter? Bruker de ikke enkel logikk i det hele tatt??? Det er ikke bare dette spesielle tilfellet av arten som er slik, jeg har vært borti flere av dem.
Nei, jeg er langt fra perfekt selv! Jeg roter og rører – og lukeparkere kan jeg virkelig ikke! Heller har jeg ikke øyemål, en halvmeter er nesten det samme som en meter for meg. Meeeen, når det er sagt: ikke alle mannfolk har øyemål heller, særlig når det er snakk om fiskehistorier. De er flinke til å legge litt ekstra på, både når det gjelder fisk og damer.
Så konklusjonen må være, vil man at mannen skal finne noe, må man plassere det ytterst på en hylle, gjerne med selvlysende bånd rundt og blinkende piler til objektet. Og så får jeg heller parkere skjevt og skakt til latter for alle mannfolk som ikke kan finne en smellvakker blondine i den minste høystakk…